Slik får du filmstjerne-behandling i Cannes!

Vanskelig å skjule hvor glad jeg var for at jeg fikk viljen min! Sverre strålte som en sol han også. Til og med mannen som snek seg med på bildet så ut til å være glad på våre vegne!

For snart åtte uker siden skulle vi reist på ferie til Cuba og Karibien, men siden jeg fikk føflekk-kreft, måtte vi bli hjemme.

Men innimellom sjekk og behandling på Radiumhospitalet, så følte vi oss som verdens mest spontane familie, og dro på en ni dagers ferie til den Franske rivieraen.

Og i Cannes fikk vi spesialbehandling - av politiet!

Det var siste dagen på ferien, og filmfestivalen i Cannes hadde akkurat startet. Jeg som elsker glitter og glamour, ble selvsagt like tiltrukket av drømmen om å se verdenskjente filmstjerner på den berømte røde løperen, som flua blir tiltrukket av kumøkk. (ikke akkurat så glamorøs sammenligning, men dere fatter poenget)

Så når vi da en gang skulle forbi Cannes på vei fra St Tropez og til flyplassen i Nice, så klarte jeg altså å overtale Mannen (som merkelig nok ikke var like tiltrukket av store menneskemengder og tafikk-kaos), til å kjøre inn i sentrum av Cannes (han var sjåfør).

Vi angrer og vil kjøre videre

Det står selsagt skiltet med spesialskilt hele veien fra motorveien og fram til den røde løperen, så å finne ut hvor vi skulle kjøre, var ikke noe problem.

Men da vi kommer ned i byen, tetter trafikken seg til, det står FULLT på alle parkeringshus vi ser, og og før vi vet ordet av det, så kjører vi i ring rundt i sentrum.

Mannen klarer heldigvis å holde for seg selv at han er ganske oppgitt på hele situasjonen (hva har fruen stelt i stann nå?) og jeg innser at hvis jeg skal få tatt et bilde av festivalbyggene, så er det bare å hoppe ut fra bilen mens den står i kø, gå bort og ta en selfie, og hoppe tilbake i bilen.

Jeg får hjelp

Men trafikken står helt i ro, og siden jeg allerede er ute av bilen, går jeg bort til en politibetjent som står og dirigerer trafikken litt lengre framme.

Jeg tar fram den beste smiske-fransken jeg kan, og spør så pent jeg bare klarer (og med hodet på skakke), om han tilfeldigvis vet om et sted der det er mulig å parkere.

Jeg sier at vi står i kø litt lengre ned i gata, og legger til at det hadde jo vært så hyggelig for oss som kom så lanveis fra, å få et glimt av den røde løperen.

Han tipser meg om et parkeringshus, men det ligger i andre enden av sentrum. Men han forklarer godt, og jeg forstår hvor det er.

Filmstjerne-behandling!

Tilbake i bilen forteller jeg mannen om at vi kan kjøre tilbake et stykke, og der er det mulig å parkere.

Men etter å ha sett på køen, og i hvert fall konstatert at det er umulig å ta en U-sving her, så bestemmer vi oss for å kjøre rett fram, og forlate festival-kaoset.

Men et minutt senere er vi framme i krysset der politibetjenten min sto, og da han får øye på meg smiler han bredt, stopper all trafikk i motsatt retning, og peiver noe kraftig med armene om at nå er det vi som skal fram!

Han får stoppet alle slik at vi får tatt U-svingen vår og kjørt tilbake, og før jeg vet ordet av det står vi parkert i det anbefalte huset (vi var heldige nok at en bil kjørte ut akkurat når vi kom inn).

Mor var lykkelig! Og jeg noterer meg at det er lurt å holde seg inne med lovens lange arm for å få stjernebehandling i filmbyen!

Den røde løperen

Etter å ha spist lunch og stirret på alle med filmfestival-bånd rundt halsen, spaserte vi bort til kaoset igjen, og fikk tatt bilder ved den berømte løperen.

Jeg smilte stort!

Men nei, å vente en hel time på at alle stjernene skulle komme (til en film jeg ikke hadde hørt om), det sa vi nei takk til. Vi tok heller med oss ungene og gikk i parken og kjørte karusell.

Men det ble en perfekt avslutning på ferien! Nå kan jeg i hvert fall si at jeg har vært på filmfestivalen i Cannes! (at jeg ikke hadde billett til noen verdens ting, det trenger jeg vel ikke fortelle om ikke noen spør, hehe)

Sverre på den blå løperen til Canal+ som hadde bransjetreff.

Her var bildet jeg tok før jeg snakket med politiet. Fikk i hvert fall med logoen til filmfestivalen, og det var det.

Skal innrømme at det var 2 røde løpere der (hvis det ikke er enda flere), men vi fikk stå ved siden av en av dem og ta bilde. Rundt den andre så det slik ut! Det var her stjernene skulle komme om en time.

Sverre utenfor Palais des festivals hvor det var rimelig kaotisk! Det var ikke like lett for en liten herremann på 110 cm å komme seg rundt der mellom alle de voksne.

Både Sebastian og pappa var fornøyde med at vår lille stopp i Cannes endte med karusell-tur!

Sebastian sitter på hest på karusell for første gang!

Min lille pirat! Solen stekte, og siden jeg hadde glemt lue, ble det skjerf rundt hodet. Mamma sin lille tøffing!

Og så et lite tips til slutt. Da vi bodde i Cannes noen dager tidligere (før filmfestivalen), så valgte vi å bo litt utenfor byen. Trekker du deg ut av bykjernen, får du rimelige hoteller med basseng og parkering! Har du leiebil og ikke parkering, kan det fort bli dyrt.

Her står Sverre og manner seg opp til å bade i det litt for kalde badevannet.