Kaka kunne kostet meg et nytt kjøkken!

Jeg har tidligere fortalt om hvordan det gikk da jeg prøvde meg på å lage en bursdagskake som egentlig skulle bli et stort Lego-hode, men hvor kaken begynte å falle sammen både utover og nedover i løpet av  3 minutter etter at den var bygget.

Dagen etter at det som startet som en katastrofe-kake ble til en kopi av noe jeg fant på Google, var det på tide å lage en prikk lik kake en gang til.

Nå hadde jeg jo to ferdige kakebunner liggende klar, for de skulle jeg jo egentlig brukt på den høye Lego-hode kaka.

Derfor gikk jeg rett på å lage marshmallows-fondanten.

Den så skikkelig fin ut med en gang jeg tok den ut av kjøkkenmaskinen.

Jeg klasker fondanten på benken og begynner å kjevle ut. Jeg kjelvler og kjevler, og fondanten blir ikke tynnere. Den er og blir stiv som en klump. Etter å ha stått der alene og brukt det jeg har av krefter, må jeg rope på gubben. Jeg trenger rett og slett litt mer muscle-power.

Gubben trår til etter litt overbevisning.

Han presser det han kan, og mens han står der og slåss med den seige deigen, begynner benken å knirke. Først knirker det litt. Så litt mer.

Til slutt knirker den så mye at man skulle trodd det var noen i etasjen over som hadde en skikkelig hyrdestund.

- Bare litt til nå, så dekker fondanten hele kaka, prøver jeg meg forsiktig med.

- Hvis benken blir ødelagd på grunn av dette, så blir det ei veldig dyr kake, kommer det tørt fra gubben mellom støtene, som svar.

Jeg ser hva han mener, og ber han stoppe og kjevle ut. Jeg tør rett og slett ikke stå der å se på mer.

Benken og underskapene er fortsatt der de skal være. Og nå er den seige massen heldigvis kjevlet nok ut til at det dekker største delen av kaka. Jeg legger den på kaka, og fyller ut med den ferdigkjøpte røde fondanten jeg har liggende. Den er selvsagt noe helt annet å jobbe med, og resten av pyntingen går ganske fort, jeg har jo tross alt gjort det før.

Til slutt gjenstår bare 1 kake. Den er til familieselskapet på kvelden.

Nå har jeg blitt så ovenpå at jeg tenker at jeg i hvert fall ikke gidder lage samme kake for en tredje gang. Ikke har jeg nok marshmallows-fondant heller, og ikke er jeg så hypp på å lage mer av det.

Jeg har masse gul fondant, så jeg tenker at jeg kan få til et Lego-hode. Men hodet blir jo ikke så høyt, for det er jo bare to kaker oppå hverandre, og ikke 4 som det burde være.

Heldigvis kommer jeg på at Sverre, jubilanten selv, ofte går rundt og snakker om at man ikke må tråkke i lavaen. Vet ikke helt hvor han har det fra, om de har hatt om vulkaner i barnehagen, men jeg finner ut at jeg kan bruke det til min fordel.

Jeg tar de siste gele-glassene jeg har stående i kjøleskapet, og legger gele rundt hele kaka. Da blir det jo som om at Lego-mannen har sunket ned i lava.

Da jeg forteller det til Sverre dagen etterpå, synes han heldigvis at det er en helt ok grunn



til at vi ikke ser hele Lego-hodet.

- Har han druknet i lava´n? sier han og ler.

- Jepp Sverre, det har han, svarer jeg.

- Men det er jo bare gele, så det er jo bare på liksom, sier Sverre overbevisende, i tilfelle jeg lurte på det.

Nå kunne bursdagen bare begynne.

Dette er kake nr 2. Det rosa ansiktet er det som holdt på å ødelegge kjøkkenbenken. Gjestene påsto at det smakte godt, men det var så hardt og seigt etter å ha stått i kjøleskapet et døgn, at jeg nesten måtte bruke kjøttøks for å få hull å kaka. (Fint man har høflige gjester)



Her er Legomannen som nesten har blitt spist opp av lava.

Som litt ekstra dekor skrev jeg på kaka med svart fargepasta (det er veldig konsentrert konditorfarge).

Her er bursdagen i gang. Sverre insisterte på å ha toget under lysene, for han hadde sett at jeg hadde dem. De passet strengt tatt ikke inn i temaet på kaka, men det er jo tross alt bursdagsbarnet som bestemmer. Det er jo han kaka er laget for!

Kommentarer

Populære innlegg