Burde ikke vært så ivrig å male den...

Jeg og mannen holder på å male uteboden vår slik at den står i stil til det hvite huset vårt som ble malt i sommer.

Mens jeg først hadde ute malepenselen tenkte jeg at jeg skulle male ringeklokka også, siden den ikke hadde blitt malt, og sto der så svart, stygg og skjemmende rett ved siden av inngangsdøra.

BURDE SAGT FRA

Det første som skjer rett etter at den er malt er at 4-åringen (vel han er snart fire), kommer ut i hagen til meg. Når jeg litt senere ber han gå inn og hente noe hos pappa, så gjør han som han alltid gjør, han ringer på døra... Ikke hadde jeg sagt at mamma hadde vært litt ivrig med malekosten...

Med maling på hele hånda er det ikke rart det ble hylekonsert fra gutten da far måtte skrubbe han i whitesprite.

DIIIIINNNNNNNGGGGGG DÅÅÅÅÅNNNNNNGGGGG

Dagen etter får jeg meg nok en liten ringeklokke-opplevelse, for nå har malingen på dørklokka stivnet, og det gjør ikke noe at en god venninne ringer på. Problemet er bare at den nå stivnede malingen har lagt seg som et tykt belegg rundt ringeknappen, og når hun ringer på, så henger knappen seg fast inni boksen, og hele ringelyden henger seg opp på DÅÅÅÅÅNNNNNGGGGGG!

Jeg måtte finne fram en tang for å få kanppen ut igjen, og i det jeg står der og drar den ut, hører jeg min gode venninne si: - Hvem er det som har vært så lur å male ringeklokka deres?

Vel, godt man tenker seg så godt om før man gjør ting så fint rundt seg...