Hvorfor passer aldri potta?

Min farmor hadde skikkelig grønne fingre. Alle sa det. Potteplantene hennes sto i mange år i stuevinduet (de samme plantene altså), og de blomstret alltid når de skulle, og vokste ut igjen om blomstrene hadde falt av.

Jeg har ikke arvet disse grønne fingrene. Jeg har den helt motsatte evnen. Kommer en levende blomst inn i mitt hjem, er det stor fare for at den henger med hodet etter et par dager.

Den eneste planten jeg får til å vokse, er noen lettstelte alovera-planter som jeg har avlet opp til å bli ganske store etter at jeg reddet dem fra min mor som heller ikke har så grønne fingre. Hun hadde igjen arvet aloveraen fra sin mor, og slik har altså denne planten gått i arv uten å brine videre noen egenskaper for å holde andre blomster i livet.

Men nok om det.

Siden jeg ofte får et innfall av at jeg skal kjøpe en ny plante (på torss av manglende grønne evner), etter at forrige grønne skapning avgikk med døden, ender jeg opp med å ta den som ser best ut i butikken.

For en stund siden gjorde jeg akkurat det, for å erstatte tomatplanten min som hadde dødd på sensommeren (det ble rett og slett for mye sol for den, og jeg forsto ikke hvordan jeg skulle få satt den i delvis skygge som det sto på etiketten).

Jeg kom hjem med en fantastisk uteplante. (Her sier jeg bare uteplante, for jeg har ikke peiling på hva den egentlig heter).

Den var stor, den var flott, den var lilla, og den var selvsagt alt for stor for den blomsterpotta jeg skulle ha den i.

Hvorfor skjer dette alltid. Hver gang jeg kjøper ny blomster den ene dagen, må jeg altså ut for å kjøpe ny blomsterpotte neste dag!

Hvorfor er det ikke standarder på blomsterpotter som på så mye annet her i verden?

Jeg klarer i hvert fall aldri å matche blomster og potte, så nå har jeg et helt kobbel av potter i boden og enda flere inne i skapet, og mengden ser bare ut til å vokse.

Har bestemt meg for følgende tiltak for å få slutt på potte-formeringen:

Enten så må jeg ta mål av de pottene jeg har og kun kjøpe blomster som passer. Eller så må jeg bli flinkere til å ta vare på de blomsterne jeg har, slik at de ikke dør og jeg må kjøpe nye.

Det siste høres selvsagt best ut. Jeg satser på å få det til, men akkurat nå ser det ikke ut til å bli en forbedring på dette, for de to plantne jeg har i stuevinduet begynner allerede å få gule blader, og gubben spør meg stadig om de har blitt kastet, de gangene jeg har satt dem på kjøkkenbenken for å gi dem vann.

Men jeg skal i hvert fall prøve. Håper de holder ut en stund til. Håper også den fine planten jeg kjøpe for å ha utenfor ytterdøra også holder koken en stund til, for den var skikkelig fin.

Min nyinnkjøpte blomst i potta til det som var tomatplanten min. Ikke perfekt match akkurat...

Jeg nøyde meg med at det så greit ut på avstand, i hvert fall noen dager.

Nå har jeg funnet en ny potte i boden som passet bedre, så nå må jeg finne en ny plante til denne potta.

Slik ble planten seende ut til slutt. I en bøtte jeg egentlig brukte til hageredskapene mine. Den får duge enn så lenge, for det spørs jo hvor lenge planten overlever uansett.