Alle nordlendinger minus én, elsker IKEA!

Slik ser man ut etter 5 timer på IKEA. Det skulle ta 7 timer før vi var ute der i fra. #trøtt #leiIKEA

Etter at jeg ble hjemmeværende med sluttpakke, er det veldig lett å bli sittende med en kaffekopp i hånda og se på alt rundt seg som burde vært gjort.

Dette har ført til et litt større prosjekt i kjelleren, som faderen er hentet inn som fagperson på.
Jeg har nemlig bestemt meg for å få kles-logistikken i huset til å fungere perfekt.

Med to unger som trenger et til to skift per dag, og treningstøy og klær fra to voksne, så blir det en del vasking av tøy, og klær blir konstant bært opp og ned fra kjeller til andreetasje hver eneste dag.

Derfor har jeg besluttet å lage walk-in closet i kjelleren - eller BOD som faderen sier.

- Vi kan ikke lage bod, sier jeg. I Bærum er det walk-in som gjelder!

- Men kan vi ikke bare smelle opp noen hyller og ei stang til å henge klærne på, så blir det jo helt fint, parerer fadern.

- Nei, det kan vi ikke. Dette skal bli fint! svarer jeg, jeg vil ha walk-in! (Har jeg nevnt at jeg er enebarn og vant til å få viljen min...hjelpes)

Vår lille diskusjon førte oss selvsagt til IKEA.
Kun IKEA kan gi oss svaret på om vårt nå nybygde lille rom, vil bli en bod eller en walk-in closet!

Elsker IKEA

Som nordlendinger flest, er det en kjensgjerning at vi elsker IKEA!

IKEA har forøvrig ikke forstått akkurat det. De forstår ikke at det interiørglade folket i nord er villig til å kjøre i 6 timer og 24 minutter for å få seg en Billy-bokhylle, et Stockholm-bord eller en sofa fra IKEA. (Det er i hvert fall distansen folk fra Narvik kjører for å komme til det svenske drømmevarehuset i Haparanda, helt på grensen til Finland.)

Med å bo i Bærum, er jeg altså så heldig at jeg som nordlending bor bare 4 minutter fra varehuset. Foreldrene mine bor enda nærmere,  det blir nesten som å bo rett over gata for slottet.
Fadern var derfor ikke tung å be da jeg foreslo tur dit.

Klokken 12.00 i dag kjørte vi hjemme i fra og til IKEA Slependen. Vi fikk parkering rett foran inngangsdøra, og glade og fornøyde tasset vi inn. Heldigvis bestemte vi oss for å kjøpe et stykke pizza og en kanelbolle først før vi gikk inn i det aller helligste.

Fadern styrte rett mot et flott hyllesystem han hadde sett for et par dager siden. Enkelt å sette opp og, mange muligheter, og hyller i fleng. Akkurat slik jeg ønsket meg det.

Probemet var bare at jeg fikk litt mer bod-følelse enn walk-in-følelse av det. Vi gikk videre, regnet oss igjennom flere andre hylle-alternativer, før vi endelig kom til garderobe-avdelingen. Timene gikk, og vi tegnet, regnet og styrte med forskjellige løsninger.

Til slutt fant vi ut noe vi tror blir fint, det ble garderober, et hjørneskap, to kommoder og en stang for å henge klær på. Perfekt. Og kun én ting som måtte bestilles.

Iskald


Jeg var trøtt, sulten og ikke minst iskald. (Jeg lurer litt på om IKEA har regnet seg fram til at det er lurt å ha det litt kaldt der, slik at folk som er forbannet på hverandre etter å ha vært der i timesvis, ikke skal koke i toppen på grunn av temperaturen i lokalet i hvert fall).

Men jeg var kald, og kjente at jeg begynte å få vondt i halsen. Vi hadde vært der i 5 timer, og uten skjerf, fant jeg den eneste mulige løsningen. Jeg lånte et pledd...

Jeg kastet rundt meg pleddet som lå utstilt på en sofa, og etter noen få meter var det ei som jobbet der som stirret veldig rart på meg. Hun kjente selvsagt igjen pleddet, mens andre nok trodde det var en sånn fancy poncho eller hva det heter, som er så på moten nå. Det var i hvert fall det jeg innbilte meg.
Varm ble jeg i hvert fall.

Modern og min bedre halvdel som hadde kommet for å spise middag med oss på restauranten der, avslørte meg selvsagt med en gang, men pytt sann, jeg følte meg nesten litt fin i det.

Etter en matbit var det klart for å plukke alt vi skulle ha fra lageret.

Da hadde det gått 6 timer. Så oppdager jeg at lappen med bestillingsvaren som man må betale i kassa, var søkk borte!

Det tok meg en god halvtime å få en ny, mens fadern plukket nesten alt annet.

Etter 7 gode timer på IKEA i dag, noterer jeg at vi har slått den gamle rekorden som var 5 timer, og så krysser jeg det jeg har av fingre for at vi har fått med oss alt vi skal for å få få bygget alt til en walk-in closet i ny-rommet.

(Og ikke minst krysser jeg fingrene for at skapene som er nøyaktig like høye som det er fra gulvet til taket, faktisk får plass i rommet. Hvis ikke er det tilbake til pappas bod-løsning igjen)

Og ja, jeg er minus én. Akkurat nå er jeg skikkelig lei IKEA. Håper det blir en stund til jeg skal være der på timesvis igjen!

- Beate


Blogglisten

Kommentarer

  1. D va nu godt dåkker hadde den kanelbollen :D
    Glede mæ til å se den færdige "boden" ;)
    Klæm

    SvarSlett
  2. Hehehe! Jeg flirte fra begynnelsen til slutten av å lese om det. Jeg kunne nesten se deg og Bjørn Einar snakker om walk-in! Nei, det heter bod! :D

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg