I dag sovnet jeg på IKEA!
Som småbarnsmødre og fedre flest, så blir det i perioder ganske lite søvn.
Nå er jeg inne i akkurat en slik periode, og det er ganske tungt, for å si det mildt.
Jeg blir vekket flere ganger om natta for å være matstasjon for knøttet. I tillegg sover jeg så lett at jeg våkner hver gang noen beveger på seg.
Så i morrest var jeg ganske desperat da jeg innså at jeg måtte stå opp før fuglene. (jeg er vanligvis velsignet med barn som sover litt lengre på morgenen, men ikke nå for tiden altså)
Jeg klarte morgenrutinen på rutine ja, og fikk levert fireåringen i barnehagen innen rimelig tid.
Da jeg kom hjem så jeg at knøttet hadde sovnet i baksetet. Jippi, sa jeg høyt i bilen! Nå var det duket for en formiddagslur for mamma også.
Den gang ei. For når vi kom inn var det hundre grader inne (siden jeg fyrte kraftig i peisen før vi dro til barnehagen), og ute var det minus 10, så knøttet var selvsagt kledd for det kalde været.
Jeg satte han inn i gangen, men innså fort at han måtte få av lue og i hvert fall få åpnet opp skikkelig på vinterdressen sin.
Og hva skjer? Jo han våkner selvsag i dét jeg drar av han lua.
Jeg prøver alle triks i boka for å få han til å sove igjen, men det er fånyttes. Han er og blir et eneste stort smil! (noen gang er det irriterende at de ungene er så himla søte og smiler skikkelig når man egentlig har lyst å være sur på dem. Det går jo bare ikke å være sur da!)
TAR TUREN TIL IKEA
Siden jeg har innsett at slaget om en liten formiddagslur er tapt, så pakker jeg gutten inn igjen, setter meg i bilen og børner avgårde til IKEA.
Jeg har el-bil, og siden guffen på batteriet begynte å bli litt lav, kobler jeg den opp på elbilparkeringen som er helt i enden av parkeringsplassen.
Mens jeg kobler på strøm, sovner tassen igjen, og da står jeg bare der og stirrer på han før jeg finner ut at det ikke er noe annet å gjøre enn å la bilen stå til lading, og gjøre akkurat det samme selv.
Derfor setter jeg meg inn i bilen igjen, skrur på varmen, legger bak setet, og før jeg vet ordet av det har det gått en time! Jeg har letter vondt i nakken etter å ha ligget litt forkjært, men jeg har i hvert fall SOVET!
Det er selvsagt knøttet som våkner først, og akkurat når jeg våkner forstår jeg ikke helt hvor jeg er. Jeg kan ikke nedlegge at jeg har sovet en time på IKEA.
Neste gang tar jeg til fornuft og går inn på seng-avdelingen og legger meg. Jeg mener siden sove-på-IKEA-barrieren allerede er brutt.
Håper det blir en god natts søvn i dag i hvert fall. Det går jo ann å håpe!
Og hvis du vil hjelpe meg å komme opp blant finalistene til årets mammablogg, så blir jeg superglad om du sender en SMS med kodeord mblogg36 til 2012 for å stemme på meg! Stemmer du, kan også du vinne kule premier!
Jeg blir vekket flere ganger om natta for å være matstasjon for knøttet. I tillegg sover jeg så lett at jeg våkner hver gang noen beveger på seg.
Så i morrest var jeg ganske desperat da jeg innså at jeg måtte stå opp før fuglene. (jeg er vanligvis velsignet med barn som sover litt lengre på morgenen, men ikke nå for tiden altså)
Jeg klarte morgenrutinen på rutine ja, og fikk levert fireåringen i barnehagen innen rimelig tid.
Da jeg kom hjem så jeg at knøttet hadde sovnet i baksetet. Jippi, sa jeg høyt i bilen! Nå var det duket for en formiddagslur for mamma også.
Den gang ei. For når vi kom inn var det hundre grader inne (siden jeg fyrte kraftig i peisen før vi dro til barnehagen), og ute var det minus 10, så knøttet var selvsagt kledd for det kalde været.
Jeg satte han inn i gangen, men innså fort at han måtte få av lue og i hvert fall få åpnet opp skikkelig på vinterdressen sin.
Og hva skjer? Jo han våkner selvsag i dét jeg drar av han lua.
Jeg prøver alle triks i boka for å få han til å sove igjen, men det er fånyttes. Han er og blir et eneste stort smil! (noen gang er det irriterende at de ungene er så himla søte og smiler skikkelig når man egentlig har lyst å være sur på dem. Det går jo bare ikke å være sur da!)
TAR TUREN TIL IKEA
Siden jeg har innsett at slaget om en liten formiddagslur er tapt, så pakker jeg gutten inn igjen, setter meg i bilen og børner avgårde til IKEA.
Jeg har el-bil, og siden guffen på batteriet begynte å bli litt lav, kobler jeg den opp på elbilparkeringen som er helt i enden av parkeringsplassen.
Mens jeg kobler på strøm, sovner tassen igjen, og da står jeg bare der og stirrer på han før jeg finner ut at det ikke er noe annet å gjøre enn å la bilen stå til lading, og gjøre akkurat det samme selv.
Derfor setter jeg meg inn i bilen igjen, skrur på varmen, legger bak setet, og før jeg vet ordet av det har det gått en time! Jeg har letter vondt i nakken etter å ha ligget litt forkjært, men jeg har i hvert fall SOVET!
Det er selvsagt knøttet som våkner først, og akkurat når jeg våkner forstår jeg ikke helt hvor jeg er. Jeg kan ikke nedlegge at jeg har sovet en time på IKEA.
Neste gang tar jeg til fornuft og går inn på seng-avdelingen og legger meg. Jeg mener siden sove-på-IKEA-barrieren allerede er brutt.
Håper det blir en god natts søvn i dag i hvert fall. Det går jo ann å håpe!
 |
| - Mamma, du ser vel at jeg er sulten! Jeg holder jo på å spise opp sengen her. Nå må du våkne og gi meg litt pupp! (Nei, det går jo ikke ann å bli sur på noe så søtt) |
Kommentarer
Legg inn en kommentar