Kaos før første akedag

Etter to måneder i varmen på Grand Canaria, hadde Sverre gledet seg veldig til å komme hjem å leke i snøen.

Søndag fant vi ut at vi måtte sette sammen den nye store rattkjelken og teste den ut i akebakken ved golfbanen her.

Hvor er buksa mi, hvor er skjorta mi…?

Selv om kjelken sto klar ute, tok det lang tid før hele familien pluss onkel og tante, klarte å komme seg ut døra.

Ja for hvor mye klær var det igjen at vi måtte ha på oss når det viser 11 grader blå, og hvor var mammas varme stilongs?

Etter å ha funnet fram det meste kledde vi på størstemann først slik at han kunne komme seg ut døra. Så begynte jeg å kle på minstemann. Han har jo aldri vært ute i kulden før, så nå var det bare å dra fram det man hadde av varmt tøy for å kle på lille nurket.

Jeg hadde alt (trodde jeg), men da parkdressen til knøttet kom på, innså jeg at jeg ikke hadde hverken "sko" eller votter til han.

Nå skulle han jo bare sitte i vogna uansett, så "sko" ble til noen ekstra lag med ullsokker, og votter….vel han fikk rett og slett et par ullsokker på hendene også. (Lenge leve kreativiteten. Man tager hva man haver)

Når vi voksne også endelig var klare for å gå ut, hadde selvsagt Sverre funnet ut at han måtte på do.

Da måtte han inn igjen og kles av, og for at ikke lillebror skulle eksplodere i varmen, måtte også han få av lue og få åpnet opp dressen på.

Gøy på aketur

Men vi kom oss endelig til akebakken, og da gikk det i hundre ned skråningen. Sverre lot både pappa, onkel og tante sitte på bakpå kjelken, og vi hadde det gøy både store og små.

Jeg ble med han opp på toppen en tur jeg også, men følte ikke helt for å skli ned bakpå kjelken.

Da jeg skulle gå ned igjen var det så glatt at jeg tenkte det var best å helle skli på rumpa.

Det skulle jeg ikke gjort!

For jeg fikk skikkelig fart på vinterbuksa, og fór nedover bakken i voldsom fart.

- VUÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!

Jeg ropte og hylte som bare det, for rompa fikk virkelig kjørt seg. Det rista og humpet så mye på den harde isen, at jeg var redd halebenet skulle knekke, så jeg la meg grasiøst over på siden. Da fikk jeg ufrivillig massasje på hele skinka!

Gubben som passet på fotoapparatet akkurat nå jeg kom seilende ned, så selvsagt sitt snitt til å forevige fruen i grasiøs positur. (Heldigvis for meg var ikke fokusen satt på auto, noe ikke han oppdaget før det var for sent. Det gikk jo tross alt veldig fort).

Slenger derfor med noen hyggelige akebilder først, for så å avslutte med en liten bildecollage av grasiøse meg ned bakken.

Er det gøy på aketur Sverre? - JAAAAA!

Onkel Anders og Tante Linda var kulest å ha med opp på toppen av bakken.

Sverre i farta!
Sebastian godt innpakket i vogna. Han koste seg med å se på at storebror testet ut rattkjelken.

Etter hvert fant Sverre ut at han måtte prøve å dra kjelken opp bakken selv.
Sverre med tante Linda bakpå kjelken!
Sverre var storfornøyd med turen. Her i parkdress og votter fra Didriksons 1913, lue fra Vossatassar og sko fra Sorel.
Pappa var med flere ganger, og da gikk det ekstra fort, og sneen sprutet slik at Sverre mente han måtte se ned for ikke å få alt i ansiktet.


GRASIØSE MOR:


Blir kjempeglad for alle stemmer jeg kan få, for det hadde vært så utrolig gøy å komme til finalen! (Og litt ubeskjedent sagt, så er det lov å stemme MANGE ganger!!)

Årets pappablogg skal også kåres, og har du noen kroner igjen på kortet, kan du jo sende en Sms for å støtte Ektepar.com også. Pappaen bak bloggen heter Øyvind og er en kul kollega av meg. (Pappabloggen stemmer du på slik: Send pblogg5 til 2012)


Kommentarer

Populære innlegg