Stakkars liten - pepperkakebakingen ble litt for mye for småtten

Pepperkake-baking står på programmet hver jul her i familien. Det er en hyggelig aktivitet både store og små liker, så da er det jo bare å fortsette med det.

Men i år gikk det ikke helt etter planen. Det ble en lang natt for å si det mildt.

Ny bakebok

I år hadde vi fått oss ny bakebok, Hakkebakkeskogens bakebok! Med flotte bilder, enkle bakeinstruksjoner og nydelige ting å bake, så var det nesten vanskelig å velge hva vi skulle bake.

Men pepperkaker sto altså på programmet denne dagen, og vi gikk selvsagt for oppskriften som er spiselig for alle, ikke dobbeltpeprede pepperkaker som det også står oppskrift på. Vi tenkte nemlig ikke å få Mikkel Rev på besøk, så da trengte vi ikke det.

Jeg lagde deigen dagen før, og satte den klar i kjøleskapet. Ungene fikk en lapp i kalenderen hvor det sto at vi skulle bake pepperkaker, noe de begge jublet over!

Vi startet pepperkake-bakingen med at begge fikk en klump deig hver som de kunne kjevle ut. Størstemann var kjapp med å begynne med utstikkerne, og lagde en hel haug før lillebror hadde fått kjevlet ut sin deig.

Jeg hjalp selvsagt til, det er vel begrenset hva man kan vente av en toåring. Jeg viser han så hvordan han skal sette formene i deigen for å stikke ut kule figurer, og han tar det skikkelig lett.

Så snur jeg ryggen til for å hjelpe storebror med å få alle kakene hans over på stekebrettet.

To sekunder sendere hører jeg høylytt slafsing. Lillebror har oppdaget at DEIGEN ER GOD!

Han sitter med munnen full av deig og smiler fra øre til øre!

Siden vi akkurat hadde begynt å bake, tenkte jeg at jeg ikke skulle kjefte på ham, og at han kunne få spise den første deigklumpen.

Men når jeg setter brettet med kaker inn i ovnen, så ser jeg at han tar en bit til. Jeg prøver med bestemt mammastemme å si at han ikke må spise deigen. Akkurat med sånn bestemt stemme jeg har lært på foreldremøtet i barnehagen at man skal ha.

- Nå vil mamma at du skal slutte å spise deig.

- Ja, sier han og tar en bit til.

Jeg forstå at det ikke nytter å si noe, så jeg legger fullt fokus på overvåking.

Jeg avverger et par deigklumper til å finne veien inn i munnen. Men så må jo kakene som står i ovnen, UT av ovnen.

Den lille gutten er selvsagt skarp nok til å forstå at nå MÅ mamma snu ryggen til igjen, så han gjør seg klar og putter en mega-klump i munnen.

Ja, ja, tenker jeg. Det får gå. Han er jo ikke den første og heller ikke den siste ungen som spiser mer av deigen enn av kakene når det bakes.

Selvsagt får ungene smake ferdige pepperkaker også når de kommer ut av ovnen. De dufter helt nydelig jul, og smaker knaskende godt! (Bakemester Harepus og Bakergutten i Hakkebakkeskogen kan tydeligvis faget sitt!)

Jeg klarte ikke helt å få med meg hvor mye lillegutt spiste av både pepperkaker og av deig, men det må ha vært en hel del. Det ble ikke noe middag på ham for å si det sånn.

Sebastian med munnen full av pepperkakedeig. Man ser av den rufsete kanten på deigen hans at han har spist en hel del...

Pynting

Det som er gøy med pepperkaker, er jo at man først får bake dem, og så kan man dekorere dem etterpå!

Jeg hadde i tillegg til bakverket fra Hakkebakkeskogens bakebok, også kjøpt et ferdiglaget pepperkakehus som jeg og far i huset monterte. (Jeg er så livredd for smeltet sukker, og mener ungene ikke trenger å være med på dette når de er så små). Og siden jeg aldri har konstruert et hus fra bunnen av, tenkte jeg det var best å kjøre på med egenlagde små pepperkaker, og gå for enkelt modul-hus.

Jeg hadde i tradisjon  tro kjøpt inn en pose smågodt som vi skulle bruke til dekoreringen. (Jeg velger alltid dette, for da ser det ut som ungene har dekorert det. Jeg ønsker meg nemlig et sånt fint dekorert hus med hvite fine detaljer på, men innser at så god baker er jeg ikke, så det er bare å glemme). Den barnslige varianten passer faktisk både juletreet vårt og alt annet vi har til jul, så det er helt ok.

Men hva skjer når man setter en pose med smågodt foran to søtsugne unger? Det kommer ikke mye godis på pepperkakehuset i hvert fall! Det aller meste går et helt annet sted!

Sebastian spiste alt han orket, festet én ting på huset, og stappet hele munnen full igjen.
Sverre prøvde seg på samme taktikk, men etter hvert ble mor litt småsur, og ungene fikk pyntet ferdig huset.

Det ble akkurat så fint det pleier å være, men med litt mindre godis på den ene siden enn den andre.

Én godis på taket, ti i munnen!

For en natt

Når det var tid for legging, begynte styret. Den minste pepperkake-bakeren var tørst! Veldig tørst!
Han sovnet etter å ha drukket noen kopper vann.

Men så, akkurat når natta hadde startet for mor og far, våknet han og ville ha vann igjen.
Og så våknet han en time senere igjen og var tørst, og en time etter det igjen og ja, han var våken hver time i FEM timer!

Da klokken ennå viste noe med 5, var tydeligvis natten over. Mor spratt opp, skjønte at det bare var å glemme å få minsten i seng igjen. Så satte jeg ham foran iPaden på kjøkkenbordet og la meg ned på sofaen. Jeg må ha sovnet litt, for plutselig var størstemann også våken, og nå forsto jeg plutselig hvorfor det hadde vært så stille fra minstens side...Han hadde funnet pepperkakehuset, og var selvsagt smart nok til å la mamma sove....

Men når storebror så hva lillebror hadde gjort...spist opp alt snopet på hans tak-side, ja da ble det ikke stille i stua for å si det mildt.

Jeg reddet det hele med å gi dem begge en av pepperkakene de selv hadde bakt fra dagen før, og et lite øyeblikk tenkte jeg at vi burde hatt noen dobbeltpeprede pepperkaker også bare for å skremme minsten litt slik at han ikke spiser mer av det. (Det hadde vi selvsagt ikke, men vurderer å bake dem neste gang...hehe)

Neste gang baker vi nok kanelsnurrene som står i den fine bakeboken, og pappa har allerede ønsket seg skogens sjokoladedrøm, en deilig sjokoladekake som visstnok ekornbarna har som sin favorittkake. Selv ønsker jeg meg Bakemester Harepus sin luftige ostekake med bringebær!

Hadde det ikke vært for at vi satset på bakeboken som en kalendergave, så hadde jeg gitt den i julegave sammen med en kinobillett til Hakkebakkeskogen som vi skal på første juledag! Ta det som et kult julegavetips til en unge du er glad i!

Siden jeg er veldig glad i å lese bøker til de små, kan jeg også anbefale bloggen Forlagsliv.no. De har masse supert innhold til leseglade små og store.

Sverre var kjapp med å kjevle ut deigen sin, og startet med å lage snøfnugg.

Sebastian fikk også dreisen på å feste utstikkerne i deigen. Det var bare det at  når han begynte å gi meg dem, så ga han meg én, og så spiste han neste selv...

Noen pepperkaker fikk vi heldigvis inn i ovnen!

Sebastian prøvde å smile og si at vi kunne lage disse gode peppernøttene også! Han syntes nemlig at bakingen gikk alt for fort!

- Mamma, lage sånn!

Inni Hakkebakkeskogens bakebok er det også flere sider med bilder fra filmen om dyrene i Hakkebakkeskogen. De satte minsten pris på mens vi ventet på at siste brett med pepperkaker sto i ovnen.

Her er boken vi brukte for å lage de deilige pepperkakene! Som du ser på disken til Bakemester harepus og Bakergutten, så har de mange andre ting også å friste med i boka. Husker selv at jeg fikk ei bakebok da jeg var lita, så dette er en super gave til ungene som har alt av leker! 

Sverre pyntet én side av huset med fint mønster, mens minsten foretrakk å spise godisen i stedet for å pynte hus.

Her er, (eller var) Sverres hus i år! Problemet er bare at ingen av de godisene du ser på huset her, fortsatt er der... Det har lillebror sørget for!

- Mamma, jeg synes jeg må fikse huset på min side! Det ser så kjedelig ut på min side, sier størstemann når jeg viser han bildene nå...Må vel kjøpe inn noen hjerter og lakris igjen antar jeg.