Pappa ønsket seg snille barn. Det falt ikke i god jord hos 5-åringen
Farsdagen er snart omme, og det har vært en hyggelig dag.
Vi har spist kake, gitt far i huset gave på sengen, vært hos foreldrene mine og gitt gave og spist deilig prøve-jule-middag, og vi har vært ute i finværet.
Men til tross for hyggelig gave på sengen og kosedag med familien, så fikk ikke far i huset det han egentlig ønsket seg. I hvert fall ikke i følge 5-åringen. For gaven husfar ønsket seg var av det enkle slaget. Han ønsket seg snille barn.
Men gaveønsket ga Sverre helt hakeslep, for DET kunne han jo ikke få! Og det kunne i hvert fall ikke kjøpes på butikken han skulle på.
Han hadde også en annen grunn for at pappa ikke kunne få snille barn i farsdagsgave:
- Det kan du jo ikke få. Du har jo TO fra før, OG DET ER NOK!
- Så du vil ikke ha flere søsken altså? prøver jeg meg litt fleipete med.
- Nei, det er nok med Sebastian. Han prøver å ta Legoen min, og så trykker han på iPaden min, svarer femåringen kontant.
Så da var det bestemt. Ingen flere snille barn inn i dette huset. Og snille barn har vi altså, så det kan vi ikke ønske oss. Nå vet vi det.
(Vi hadde heldigvis ikke planer om flere uansett, har solgt unna alt av babyutstyr etter hvert som knøttet har vokst ut av det. Men godt å vite at vi er samstemte i familien om at vi har det bra som vi har det nå)
- Jeg vil ha en storebror! sa jeg klart og tydelig til dem. Jeg er nemlig enebarn, og siden alle andre (i hvert fall noen andre) hadde en bror, så ønsket jeg meg også det.
Jeg fikk fortalt at som førstefødt var det umulig for meg å få en storebror. Da endret jeg bare litt på ønsket.
- Da vil jeg ha en lillebror, sa jeg. (husker ikke hvor gammel jeg var, men ikke så alt for gammel)
Det kunne foreldrene mine opplyse at det hadde de ikke tenkt å skaffe meg, og da ble jeg ganske skuffet, så jeg svarte litt surt:
- Kan jeg få en hund da?
Jeg fikk ikke det heller. En hund altså. Vi har allergi i familien, og en pelskledd venn sto ikke på listen over ting som skulle inn i huset. Noen år senere kjøpte jeg en undulat uten at foreldrene mine visste det, men det er en helt annen historie. Får fortelle om undulaten Dolly en annen gang.
Håper det ble oppfylt noen andre gaveønsker i andre barnefamilier i dag. Her gikk det altså ikke helt etter planen. Og hva pappa endte opp med å få? En bok. (Heldigvis en han ønsket seg)
Ha en god uke!
Vi har spist kake, gitt far i huset gave på sengen, vært hos foreldrene mine og gitt gave og spist deilig prøve-jule-middag, og vi har vært ute i finværet.
Men til tross for hyggelig gave på sengen og kosedag med familien, så fikk ikke far i huset det han egentlig ønsket seg. I hvert fall ikke i følge 5-åringen. For gaven husfar ønsket seg var av det enkle slaget. Han ønsket seg snille barn.
Men gaveønsket ga Sverre helt hakeslep, for DET kunne han jo ikke få! Og det kunne i hvert fall ikke kjøpes på butikken han skulle på.
Han hadde også en annen grunn for at pappa ikke kunne få snille barn i farsdagsgave:
- Det kan du jo ikke få. Du har jo TO fra før, OG DET ER NOK!
- Så du vil ikke ha flere søsken altså? prøver jeg meg litt fleipete med.
- Nei, det er nok med Sebastian. Han prøver å ta Legoen min, og så trykker han på iPaden min, svarer femåringen kontant.
Så da var det bestemt. Ingen flere snille barn inn i dette huset. Og snille barn har vi altså, så det kan vi ikke ønske oss. Nå vet vi det.
(Vi hadde heldigvis ikke planer om flere uansett, har solgt unna alt av babyutstyr etter hvert som knøttet har vokst ut av det. Men godt å vite at vi er samstemte i familien om at vi har det bra som vi har det nå)
Ville ha en storebror
Da jeg selv var liten, husker jeg godt den kvelden jeg konfronterte mamma og pappa med et litt spesielt ønske.- Jeg vil ha en storebror! sa jeg klart og tydelig til dem. Jeg er nemlig enebarn, og siden alle andre (i hvert fall noen andre) hadde en bror, så ønsket jeg meg også det.
Jeg fikk fortalt at som førstefødt var det umulig for meg å få en storebror. Da endret jeg bare litt på ønsket.
- Da vil jeg ha en lillebror, sa jeg. (husker ikke hvor gammel jeg var, men ikke så alt for gammel)
Det kunne foreldrene mine opplyse at det hadde de ikke tenkt å skaffe meg, og da ble jeg ganske skuffet, så jeg svarte litt surt:
- Kan jeg få en hund da?
Jeg fikk ikke det heller. En hund altså. Vi har allergi i familien, og en pelskledd venn sto ikke på listen over ting som skulle inn i huset. Noen år senere kjøpte jeg en undulat uten at foreldrene mine visste det, men det er en helt annen historie. Får fortelle om undulaten Dolly en annen gang.
Håper det ble oppfylt noen andre gaveønsker i andre barnefamilier i dag. Her gikk det altså ikke helt etter planen. Og hva pappa endte opp med å få? En bok. (Heldigvis en han ønsket seg)
Ha en god uke!
 |
| Ble bare tatt bilder av Sverre på tur i dag. Var visst veldig gøy å klatre på skulpturen. |
 |
| Mamma, se på meg nå! Hvor han har lært denne øvelsen vet jeg ikke. Muligens i barnehagen, hvor de har startet så smått med yoga. Loves it. |
 |
| Ble tid til en liten klatretur i Asker også. |
 |
| Et lite stykke jule-prøvemiddag. Alle bitene med den deiligste sprøe svoren ble spist før jeg rakk å ta bilde av denne deilige rakkeren. Blir ribba like bra på julaften, så er jula i boks! |
 |
| Må ta med detee bildet også fra noen dager siden. Gratulerer med farsdagen pappa. Du er verdens beste! Og så er du verdens beste morfar i tillegg! |
 |
| Og her er pappaen til mine to fantastiske sønner! Ansiktet til Sverre sier alt om hvor fantastisk denne pappaen er! (Og så slutter jeg der før jeg begynner å skrive masse kliss…) |
Kommentarer
Legg inn en kommentar