- Nå er det du som introduserer han for PROMP!
Uten å tenke meg om, har jeg gått i en skikkelig mamma-felle.
Jeg har i helt beste mening sørget for at guttungen på 4, nå med stolthet kan snakke om promp, fis og andre ting man egentlig prøver å lære dem til ikke å snakke om.
Jeg har tatt han med på Doktor Proktors Prompepulver på Nationaltheatret!
Ingenting feil om Jo Nesbøs salgssuksess, "Doktor Proktors Prompepulver".
Det er sikkert kjempegøy for unger som er litt eldre, og som har kommet over den verste tiss, bæsj og promp-alderen. De eldre ungene kan sikkert se på stykket på National, og lese boka og bare fryde seg over det der og da, uten å tenke at disse ordene nå fint kan plasseres inn i et normalt ordforråd. - Det kan ikke en 4-åring...
Jeg hadde nesten glemt av at vi skulle på Nationaltheatret torsdag kveld, og derfor hadde jeg heller ikke snakket så mye om det med Sverre, at det igjen var tid for en "mamma-og-sønn-dag".
Jeg synes det er viktig at vi har litt tid for oss selv nå som han har blitt storebror, så i august kjøpte jeg teaterbilletter til oss to, både til "Hans og Grete", "Dyrenes karneval" på konserthuset og torsdag altså "Doktor Proktors Prompepulver".
Men sistnevnte slo altså litt feil ut. Eller godt ann, alt etter hvordan man ser det.
- Sverre, i dag skal du og jeg på teater! Blir ikke det gøy? Vi skal se et teaterstykke som heter "Doktor Proktors Prompepulver", sier jeg til han før han går i barnehagen.
- Doktor Prompepulver?!!! kommer det forferdet fra guttungen. Promp!!!?
- Ja, det stemmer, sier jeg.
- Skal vi prompe på teateret? Prompe, lompe, stompe, sier han. (Han er veldig glad i rim for tiden)
- Nei, ikke helt. Det handler om en mann som lager prompepulver...
- Prompepulver?!!! (Her mister jeg han helt, for nå er han et eneste stort glis. Tenk å få gå på teater og se på en stor promp! Kan det bli bedre)
Når vi kommer hjem fra forestillingen, er jeg redd han har fått enda flere idéer om hva som kan være gøy å prøve, og ikke minst snakker han på inn og utpust når han skal fortelle pappa om hva vi har sett.
- Vet du, han prompet, så ble han grønn, og så hoppet han ned i DO! Da han kom opp igjen luktet han bæsj. Og så hadde han bæsj-sprut på skjorta. Og så var det mange rumper der som prompet ut glitter. Og så hadde han prompepulver, pappa! hører jeg fra baksetet. PROMPEPULVER!!
- Du er klar over at det er DU som har introdusert han for at det er helt ok å snakke om promp og bæsj nå, sier min kjære som har vært så snill å hente oss i byen.
- Eh, ja. Sier jeg og ser ut bilvinduet. Håper bare ikke han gjør som "Bulle" i teaterstykket, og faktisk tester ut hvordan det er å HOPPE I DOEN for så å skylle ned, sier jeg og ler.
Jeg har i helt beste mening sørget for at guttungen på 4, nå med stolthet kan snakke om promp, fis og andre ting man egentlig prøver å lære dem til ikke å snakke om.
Jeg har tatt han med på Doktor Proktors Prompepulver på Nationaltheatret!
Ingenting feil om Jo Nesbøs salgssuksess, "Doktor Proktors Prompepulver".
Det er sikkert kjempegøy for unger som er litt eldre, og som har kommet over den verste tiss, bæsj og promp-alderen. De eldre ungene kan sikkert se på stykket på National, og lese boka og bare fryde seg over det der og da, uten å tenke at disse ordene nå fint kan plasseres inn i et normalt ordforråd. - Det kan ikke en 4-åring...
Jeg hadde nesten glemt av at vi skulle på Nationaltheatret torsdag kveld, og derfor hadde jeg heller ikke snakket så mye om det med Sverre, at det igjen var tid for en "mamma-og-sønn-dag".
Jeg synes det er viktig at vi har litt tid for oss selv nå som han har blitt storebror, så i august kjøpte jeg teaterbilletter til oss to, både til "Hans og Grete", "Dyrenes karneval" på konserthuset og torsdag altså "Doktor Proktors Prompepulver".
Men sistnevnte slo altså litt feil ut. Eller godt ann, alt etter hvordan man ser det.
- Sverre, i dag skal du og jeg på teater! Blir ikke det gøy? Vi skal se et teaterstykke som heter "Doktor Proktors Prompepulver", sier jeg til han før han går i barnehagen.
- Doktor Prompepulver?!!! kommer det forferdet fra guttungen. Promp!!!?
- Ja, det stemmer, sier jeg.
- Skal vi prompe på teateret? Prompe, lompe, stompe, sier han. (Han er veldig glad i rim for tiden)
- Nei, ikke helt. Det handler om en mann som lager prompepulver...
- Prompepulver?!!! (Her mister jeg han helt, for nå er han et eneste stort glis. Tenk å få gå på teater og se på en stor promp! Kan det bli bedre)
Når vi kommer hjem fra forestillingen, er jeg redd han har fått enda flere idéer om hva som kan være gøy å prøve, og ikke minst snakker han på inn og utpust når han skal fortelle pappa om hva vi har sett.
- Vet du, han prompet, så ble han grønn, og så hoppet han ned i DO! Da han kom opp igjen luktet han bæsj. Og så hadde han bæsj-sprut på skjorta. Og så var det mange rumper der som prompet ut glitter. Og så hadde han prompepulver, pappa! hører jeg fra baksetet. PROMPEPULVER!!
- Du er klar over at det er DU som har introdusert han for at det er helt ok å snakke om promp og bæsj nå, sier min kjære som har vært så snill å hente oss i byen.
- Eh, ja. Sier jeg og ser ut bilvinduet. Håper bare ikke han gjør som "Bulle" i teaterstykket, og faktisk tester ut hvordan det er å HOPPE I DOEN for så å skylle ned, sier jeg og ler.
 |
| Sverre insisterte på å ha med seg prompeboka jeg også har kjøpt. Angrer litt på det kjøpet nå, men nå er jo skaden allerede skjedd. Nå blir det promp i lang tid framover. |
 |
| Fikk tatt to bilder av oss før mobilen tok kvelden. Her et hvor man ser at vi faktisk er på Nationaltheatret. |
 |
| Så et med unormale glis, undervinklet med dobbelthake og alt for mye blits. Så skrudde mobilen seg av. Tom for batteri. Måtte låne telefon på teatret for å kommunisere med gubben om henting. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar