Jeg turte rett og slett ikke å blogge i går!

Jeg har alltid gått rundt og trodd at fredag den 13. var min lykkedag.

Vet ikke helt hvorfor, men jeg føler meg alltid litt ovenpå akkurat den dagen. (sikkert bare hovmod over alle som føler at det er en dag man må passe seg litt ekstra for hva man gjør).

Men i går slo det altså til.

Jeg hadde en super dag helt til litt ut på ettermiddagen. Sverre hadde med seg en kompis hjem fra barnehagen, og jeg tenkte at jeg skulle safe inn middagen med å lage pasta bolognaise.

Det kan jo ikke gå feil! Pasta er jo noe jeg virkelig kan!

Jeg setter spagettien på kok, steker kjøttdeigen, og mens kjøttet står og putrer med sausen over, starter jeg å gi minstemann litt mat fra ferdig-glass (har ikke kommet helt i gang med babymat produksjonen som jeg hadde tenkt til).

Det går veldig bra. Knøttet spiser og er fornøyd, og jeg tenker at jeg er super-vellykket som ikke har klart å koke over pastaen ennå. Dette kan jeg, tenker jeg høyt inni hodet mitt.

Plutselig hører jeg litt annen type putrelyd fra komfyren. Og rett etterpå begynner det å lukte veldig pasta. BRENT pasta!

Det kommer en høylytt nordnorsk glose ut av munnen min (heldigvis så det ikke ut til at de to som leker på gulvet fikk det med seg. Skulle gjort seg om kompisen til Sverre kom hjem og hadde lært et nytt ord..)

Jeg fikk reddet pastaen ved å ta litt vann i, og heldigvis var den allerede ferdig kokt, så jeg kunne ta alt som var øverst i kasserollen og servere det til guttene. (Dette er faktisk andre dag på rad at jeg svir maten! Torsdag klarte jeg å utløse de seriekoblede røykvarslerne som nå ligger på bordet etter at jeg måtte demontere dem for å få dem til å bli stille igjen).

Middagen smakte tydeligvis, for guttene kastet i seg maten og var veldig fornøyde.

Men de var tørste.

Det er da denne forbandelsen over fredag den 13. slår til for fullt.

Jeg tar saftmuggen ut av kjøleskapet. (Vi har alltid en mugge stående i kjøleskapet med ferdigblandet saft. Da er den så kald og god når man skal ha seg et glass, og man slipper å blande for hvert glass. Hot tips med andre ord).

Jeg fatter ikke helt hva som skjer, men plutselig sier det pang, og jeg står badet i 2 liter saft! Den var selvsagt helt full!

Guttene ler så de nesten griner! Tar seg på magen og synes dette er kjempefestilig. (De er jo bare 4 år. Hadde jeg vært fire år, hadde sikkert jeg også syntes det var gøy!)

Men jeg syntes altså ikke det. Jeg får Sverre til å løpe å hente noen håndduker mens jeg febrilsk prøver å hindre at all saften siver inn under det som er av kjøkkenskap, kjøeskap og oppvaskmaskin. Jeg bruker buksa, jeg bruker hendene, små kluter og litt papir.

Guttene klarer ikke styre sin begeistring for hva de har vært vitne til.

- Mamma, mistet du den? (For et spørsmål. Trodde sønnen min virkelig at jeg hadde KASTET den ned på gulvet?

- Ja, jeg mistet den, svarer jeg litt småsurt.

- Men hvorfor det? kommer det spørrende fra kompisen.

Jeg blir svar skyldig, teller til ti, og prøver å si at jeg ikke syntes det var så gøy å miste all saften på gulvet.

Etter å ha tørket hele kjøkkengulvet, veggen og et dusin leker som også fikk seg en saftdusj, begynner jeg å mate knøttet igjen.

Han fortsetter å spise, men plutselig i dét jeg skal til å gi han en skje med orange-føde i munnen, så tar han tak i skjeen og slipper den som en katapult.

Katapult-skjeen fører selvsat til at alt havner i fanget på meg. Og litt på min hvite genser.

Går det virkelig ann tenker jeg! Jeg bare tørker det av, og fortsetter å gi han mat. Nå kan jeg jo tross alt ikke bli mer tilgriset. Guttene sier ingen ting.

Etter at min bedre halvdel kom hjem litt senere på ettermiddagen, går jeg ned i kjelleren for å rydde litt på badet og vaske litt klær. Tenker det er godt å være litt for seg selv, og at nå blir det i hvert fall ikke mer gris.

Men det er før jeg heller flytende vaskemiddel i skyllemiddel-kammeret på maskinen, og må begynne å tørke alt vekk der i fra. Hvordan såpa klarte å begynne å renne ned over hele maskinen, vel det forsto jeg rett og slett ikke.

Jeg satte på vasken, og så satte jeg meg ned forran TV´n. Tenkte at nå kunne jeg ikke gjøre noe mer, for det var tydeligvis ikke tiden for det.

Men deilig var det, med en ekte TV-kveld. Lenge siden sist.

Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe. (Elsker å lese slike klisjéer!)

Her er bildene fra denne perfekte dagen!

Satser på at helgen blir bedre.
Her er pastaen som jeg måtte redde med vann. Heldigvis var den spiselig på toppen. Og så en hel haug med håndduker og kluter full av saft i vasken.

Litt av maten fra katapulten. Flott med tomatbasert mat som man skal prøve å få av fra en hvit genser. Tror jeg må fram med sitronsåpen for å få det bort.

Knøttet rett etter at han har kastet mat på meg. Det ble litt gris ellers også. Den ullbodyen han har på seg må nok også håndvaskes for å si det sånn. Den var helt orange etter at vi var ferdig.
SKAL DU REISE MED BARN?

Sjekk ut reiseveskene du kan leie på flyplassen som gjør livet ditt lettere når du skal på ferie, og som tar bedre vare på barnevognen og bilstolen din! 








Kommentarer

Populære innlegg