Slik får du venner på stranda

- Får jeg se? Så gøy at du strikker! Det blir skikkelig fint. Men for noen rare strikkepinner! Når jeg strikker så har jeg lange pinner som jeg holder under armene!

Den entusiastiske og sjarmerende gamle dama som har kommet bort til meg på stranda skravler i et kjør, mens barnebarnet fortvilet prøver å oversette spansken til engelsk.

Det viser seg nemlig at det at å sitte på stranda å strikke, virker som en magnet på alle spanjoler som har funnet veien til samme strand som meg. Problemet er bare at jeg egentlig ikke strikker. Jeg PRØVER å strikke!

Men komplementene kommer som haggel, og hele familien hennes sitter og stirrer, peker og gir meg tommel opp.

Jeg måtte benytte muligheten til å lære meg strikkekunsten mens jeg hadde besøk av ei strikkedyktig venninne her nede på Grand Canaria. Og siden vi ikke ville sitte inne og strikke når sola skinte ute fra skyfri himmel, så måtte strikkepinnene og det nye garnnøstet pent bli med på tur.

Venninna mi lærte meg å legge opp. (Det var faktisk litt vanskelig syntes jeg), og så viste jeg henne det lille jeg kunne av strikking.

- Det ser ut som du strikker en merkelig form for rett-strikk, sier hun til meg før hun konkluderer med at strikkingen jeg har lært meg selv får duge, og så må jeg bare lære meg vrang-strikkingen.

Så i løpet av noen timer på stranda klarte jeg altså å legge opp, strikke vrang og rett, og så begynte jeg på perlestrikk, som var en rett over en vrang og så videre. (På et tidspunkt måtte jeg ta meg i å sitte med tungen ut av munnen mens jeg strevde med å få det til)

- Se mormor, mamma skal strikke en bukse! sier fireåringen entusiastisk når han ser meg og at jeg har fått strikket noen rader (heter det rader?).

- Nei Sverre, mamma skai strikke en klut, prøver jeg å korrigere.

- En klut? Du kan jo ikke strikke en klut når Sebastian trenger bukse, sier han veslevoksent og ser på meg med et skuffet blikk.

Skulle ønske jeg kunne innfridd forventningene hans, men denne første strikkeopplæringen av altså kun det. En læring. Derfor la jeg opp 50 masker og satset på å strikke en firkantet klut.

Kluten ble omsider ferdig, og det fristet faktisk å lære seg å strikke litt mer, selv om jeg ikke fatter hvordan man skal få til å øke eller felle masker, og hvordan man får til masse forskjellige mønster og sånt. Flere farger tenker jeg i hvert fall ikke på.

Enn så lenge er jeg fornøyd med lappen min.

Her er noen bilder:
Her har vi akkurat lagt opp på en rundpinne, og strikket et par omganger. Det var på dette tidspunktet den hyggelige gamle spanske dama kom for å beundre verket mitt.

Følte meg egentlig kjempeflink der jeg satt og prøvde å lære meg å strikke!

Her er kluten på siste dagen jeg tok den med på stranda. Nå er den nesten ferdig. Prøvde meg på et egenkomponert mønster (men mest av alt var det fordi de radene med striper gikk så utrolig mye fortere å strikke enn alle de andre radene)


Kommentarer

  1. Nu e det bare å peise på Beate. Kjedelig å strikke klut- kjøp litt garn på garnbutikken i arguineguin også strikker du en genser til babyen. Jeg ble ferdig med en liten babykofte i går og peiser på med en Fana til Celine i dag. Mye mer givene enn å strikke en klut. Kom igjen

    SvarSlett
  2. Takk for oppmuntringen! Skal prøve meg på en genser, må bare finne en som heter "verdens enkleste", ikke har flere farger, og som har en oppskrift jeg klarer å tyde. Og så må jeg lære meg flere strikketeknikker… Men skal printe ut oppfordringen din når jeg kommer hjem, og henge den på kjøleskapet.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg