Når nordnorske kraftuttrykk ropes ut i Bærum...

Vasker du plasten før du kaster den? Det skal jeg begynne med etter ha ha dynket nabolaget i Bærum i Nord-Norske ktraftsalver.


I Bærum kommer de hver tredje uke og henter plast og papirsøppel.

Det betyr at man i dagene før de henter, har klart å samle opp en del avfall. (ja, vi forbruker alt formye! Bør går for shoppestopp på nyåret. Vet bare ikke om jeg klarer). Vi har plassert de to sekkene for papir og for plast, i vedboden ute, noe som fungerer ganske bra.

Vel det gjorde i hvert fall det, inntil noe som skjedde da jeg sist skulle ta en liten opprydding der ute.

For i løpet av en ukes tid, så hadde undertegnede hatt det litt travelt. Jeg hadde rett og slett bare åpnet døren, kastet posen med plastsøppel inn i boden, og lukket døren igjen før jeg løp etter bussen.

Nå skulle jeg altså rydde der ute.

Veden (ja den som ligger innerst der, og har gitt navn til vedboden med alt plast og papir), var det helt umulig å få tak i, og det sto pappesker fra Godt levert og søppelposer om hverandre der ute.

Så jeg starter pent. Åpner en pose med sekker som alt plasten skal kastes i, og begynner å legge de små posene i den store.

Ropte jeg virkelig så høyt?

Når jeg er godt i gang, og begynner å komme nederst i haugen av sammenknyttede avfallsposer med plast, skjer det.

Et lite vesen blir tatt på fersken i å momse i seg et eller annet på gulvet der. Nå ble nok den knøttlille musa enda mer redd enn meg, der den pilte i hundre og tyve OVER foten min og forsvant ut av synet. Men jeg var kanskje den med kraftigst reaksjon av oss to. Musa løp tross alt stille avgårde.

Jeg derimot. Jeg hylte til. (Nei, jeg ble ikke redd, bare veldig veldig skremt!) (Tror jeg altså). Og så skjer det. Pulsen dundrer på maks rytme, jeg har hjertet i halsen, og mens jeg hopper baklengs ut av vedboden, begynner den ene nordnorske kraftsalven etter den andre å åpenbare seg i nabolaget.

Jeg roper ting som HÆL&%$S SAT$% Å HÆRRE JE#$# DÆVE% SÅ INNI HEL$%&$ som det lille udyret skræmte mæ!! HJÆÆÆÆLP! Æ BLEI SÅ SKRÆMT!

Det kom diverse rekker av de nevnte glosene i ganske lang tid. Og enda flere jeg ikke vil forsøke å skrive her en gang.

Og jeg uttalte dem ikke med innestemme.

GÅR DET BRA?

Og akkurat når jeg klarer å slutte å banne, og hjertet begynner å roe seg litt, og når jeg slutter å hoppe frenetisk som jeg har gjort det siste minuttet, så kommer naboen.

Hun var på vei til å ta ut sykkelen sin der hun hørte det ene og det andre, og hun kom opp til meg for å se til om jeg trengte hjelp.

- Jeg trodde det var noe med barna dine, at du trengte hjelp, sa hun.

- Eh, nei, det var bare ei mus som løp over foten min, svarer jeg litt skamfullt.

- Ei MUS!? Jeg trodde noen hadde skadet seg! sier naboen og ler før hun fortsetter:

- Så det er altså temperament iboende i deg også, sier hun og smiler lurt.

Hun skulle bare visst, tenkte jeg der hun syklet avgårde.

Noen dager senere ble jeg introdusert til vennene hennes. Det viser seg at hendelsen med alle ordene de ikke hører for ofte her i Bærum, har blitt gjenfortalt, for jeg introduseres bare som hun med temperament som jeg snakket om.

Heldigvis er den nevnte naboen, verdens beste nabo. Hun elsker barna, hjelper til om jeg trenger hageråd, og er generelt verdens hyggeligste. Håper bare ikke hun har fått et annerledes inntrykk av meg etter mitt lille møte med Morten Skogmus.

Vasker du plasten?

Rett etter ryddingen i boden, fikk jeg en melding fra Australia, fra en "søster" som var utvekslingsstudent hos oss da jeg gikk på ungdomsskolen.

Hun sa at hun sto der og vasket plasten før hun skulle kaste den, og da kom hun til å tenke på meg.
For i 1991 da hun bodde hos oss, så vasket hun søpla hos oss før hun kastet det, og jeg lurte fælt på hvorfor hun gjorde det.

Svaret var enkelt. Vasket man ikke søpla, særlig plasten, før man kastet det, så kunne det komme dyr i søppelkassen ute. Det var jo så varmt der.

Nå lurte hun på om vi i Norge hadde begynt å vaske plasten før vi kastet den, og om vi kildesorterte.

Jeg lo godt da jeg så meldingen. For har jeg ikke vasket plasten før, så burde jeg i hvert fall kanskje begynne med det nå, så unngår jeg kanskje å gi Morten Skogmus og alle vennene hans et herremåltid hver gang jeg kaster ut sekkene i vedboden.


Blogglisten hits

Kommentarer

Populære innlegg